Collegium Vocale Bergen inviterer til en konsert som spenner fra barokkens inderlighet til klassisismens klarhet. Hovedverket er J. S. Bachs Nach dir, Herr verlanget mich, en tidlig kantate over Salme 25, preget av tillit, bønn og indre konsentrasjon. Videre står W. A. Mozarts Missa brevis i d-moll og første sats av hans klaverkonsert nr. 13 på programmet. Det er musikk med både dramatisk nerve og lyrisk letthet. I tillegg fremføres første sats av L. van Beethovens hornsonate op. 17, energisk tidlig Beethoven, spilt på naturhorn.
Collegium Vocale Bergen Hayato Naka, fiolin Chien-Yu Chu, fiolin Hans Gunnar Hagen, bratsj Siri Hilmen, cello Christian Holter, naturhorn Knut Christian Jansson, hammerklaver/cembalo
Billetter kr 200 / 100 (studenter) ved inngangen Arr: Fridalen kirke i samarbeid med Antikk Musikk Støttet av Kulturdirektoratet, Bergen kommune, Vestland fylke og Bergens Riksmålsforening
Programmet for våren 2026 er nokså klart. Se egen spalte (Sesongens konserter) på siden her for fortløpende oppdatert oversikt. Hver konsert kunngjøres her og i sosiale media med programomtale.
Pr. 17. januar er disse konsertene planlagt:
25.1.2026 – Collegium Vocale Bergen Fridalen krk 15.2.2026 – Musica Celines Christinegaard Hovedgaard, kl. 14.00 22.2.2026 – Bergen Barokk Christinegaard Hovedgaard, kl. 14.00 22.3.2026 – The Early Groove Christinegaard Hovedgaard, kl. 14.00 19.4.2026 – Luana Gundersen og Ines Maidre Christinegaard Hovedgaard, kl. 14.00 3.5.2026 – Bergens Consort Christinegaard Hovedgaard, kl. 14.00 10.5.2026 – Welhavens Kvartett (Sted/tid vil kunngjøres senere) 31.5.2026 – Lindvall/Hagen Christinegaard Hovedgaard, kl. 14.00
Konsertene gjennomføres med støtte fra Kulturdirektoratet, Bergen kommune, Vestland fylke og Bergens Riksmålsforening.
Konsert på Christinegaard Hovedgaard, søndag 14. desember, kl 14.00
Velkommen til førjulskonsert med Currentes. De byr på et knippe julemelodier fra senmiddelalderen og tidlig renessanse som de arrangerer for organetto og blokkfløyter og bygger ut med improvisasjoner. Akkurat hva det blir vil bli avgjort på konserten. Vi tør love at det blir flotte klanger (orgel og blokkfløyte er klanglige bestevenner), energiske passasjer, kontemplativ langsomhet og eksperimentelt samspill.
Konsert på Christinegaard Hovedgaard 7. desember, kl. 14.00
Victoria Oftestad, Magda Peralta Llado og Agata Sorotokin
Med italienske kantater og historisk deklamasjon inviterer Trio Sisik oss inn i salongens lune rom. Sangene blir ledsaget av klarinettens bestefar, chalumeau, og cembalo, og vi lover fyrrige fakter og brusende blod! Musikken er skrevet av Bononcini, Caldara, Strozzi, m.fl., og flettes sammen gjennom diktet «The Passions. An Ode» av Willam Collins. I tillegg lurer det kanskje noen musikalske godbiter som publikum kan kjenne igjen.
Trio Sisik består av tre unge musikere som brenner for historisk fremføringspraksis. Disse møttes som masterstudenter på Det kongelige konservatoriet Den Haag, og de fant sammen i et ønske om å formidle gammel musikk på nye måter. Med Magda Peralta og Llado på chalumeau og historisk klarinett, Agata Sorotokin på cembalo og Victoria Oftestad på sang, leker trioen seg med å skape teatralske og helhetlige konserter med musikk fra flere epoker. Trioen tar også i bruk egen folkemusikktradisjon, og har som mål å ta sitt publikum tilbake til en annen tid, med musikken på kammerset som medium.
Welhavens Kvartett: Hilary Foster, Julia Dibley, Yumi Sagiuchi Shultz, Ben Nation
På slutten av sitt liv var Ludvig van Beethoven (1770–1827) en plaget mann, preget av sykdom, døvhet og raserianfall. Han trakk seg tilbake fra offentligheten og opptrådte ikke lenger som pianist. Uføretrygd eksisterte ikke på den tiden. Komponisten valgte å gjøre sine fysiske og mentale lidelser produktive – gjennom en rekke mesterverker som i Beethoven-forskningen sorteres under hans «sene periode».
Strykekvartetten i a-moll, op. 132 (1825), som vi får høre i Gyldenpris Kunsthall på Hop denne søndagsettermiddagen, tilhører hans sene kvartetter. Den er avantgardistisk og tilbakeskuende på samme tid. Beethoven benytter seg her ikke bare av typisk barokke former som fuge og kanon, tydelig inspirert av sitt forbilde J.S. Bach. Han anvender også såkalte modale tonearter, som er førbarokke og vitner om hans kjærlighet til den italienske renessansekomponisten G.P da Palestrina.
Dette kommer særlig til uttrykk i den sentrale tredjesatsen, som Beethoven overskrev med setningen HeiligerDankgesangeinesGenesenen an die Gottheit, in der lydischenTonart– «Hellig takkesang til guddommen av en som er frisknet til, i den lydiske toneart». Slike utenommusikalske tilføyinger er uvanlige i Beethovens produksjon, og kan forklares med at han under komponeringen hadde vært så alvorlig syk at han måtte avbryte arbeidet i flere uker.
Vi ønsker hjertelig velkommen til Welhavens Kvartetts tolking av dette mesterverket i Gyldenpris Kunsthall på Hop – et stykke musikk som er en lovsang i takknemlighetens tegn, skrevet av en komponist som atter hadde gjenvunnet helsen.
Bill. kr 200/150 (Vipps til Antikk Musikk #599484)
Arr. Antikk Musikk i samarbeid med Gyldenpris Kunsthall, Hop
med støtte fra Kulturdirektoratet, Bergen kommune, Vestland fylke og Bergens Riksmålsforening
med Christiania Strykekvartett og Harald Herresthal
Christinegaard Hovedgaard, 9. november kl. 14.00 (konsertlengde 80 minutter uten pause)
Christiania Strykekvartett: Mari Giske, Kati Debretzeni, Daniel Lyngstad og Gunnar Hauge.
Det finnes et glemt kvartettrepertoar av komponister som levde i Norge på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Mesteparten av denne musikken har ingen hørt i dag – frem til nå!
På turnéen sin bringer tidligmusikkspesialistene i Christiania Strykekvartett dette artige repertoaret frem i lyset og ut til publikum. Harald Herresthal er en av dem som kan mest om musikklivet i Norge på denne tiden. Mellom musikkstykkene byr han på sin rike kunnskap og underholdende anekdoter om denne interessante tiden i norsk musikkliv.
Harald Herresthal
På konserten settes de «norske» komponistene Hans Hagerup Falbe, Christian Blom og Carl Arnold side om side med Joseph Haydn, den wienerklassiske strykekvartettens «far». Alt tyder på at dette blir første gang Falbe og Bloms strykekvartetter overhodet blir spilt i nyere tid, i hvert fall på originalinstrumenter.
Christiania Strykekvartett ledes av Kati Debretzeni, som opprinnelig er fra Transilvania og til daglig er konsertmester for flere orkestre i London, blant annet for John Eliot Gardiner. Kvartetten ellers består av fiolinist Daniel Lyngstad, bratsjist Mari Giske og cellist Gunnar Hauge.
Sanger, fantasier og pavaner fra den engelske renessansen
Christinegaard Hovedgaard, søndag 2. november, kl. 14.00 med Bergens Consort
London, 1625. Gjennom vinduet i et lite hus ved Themsen skinner et lys. Midt på denne kalde senhøstdagen gir stemmer og latter gjenklang gjennom treveggene og ut på gaten. Christopher og Michael tok med seg gambene sine, William hans fløyter, og sammen med vennen John sitter de rundt spisebordet, og synger og akkompagnerer favorittsangene sine. Mange av disse er triste ved første øyekast, og noen har blitt inspirert av eldre melodier, men vennene våre spiller dem med en slik glede, ornamenterer melodiene og bytter stemmer, at det viker som om de ble improvisert på stedet.
Vårt program Spots of Time reflekterer over den dagen i London tilbake i 1625. Vi gjenopplever melodiene og harmoniene som ble forestilt av musikere fra den engelske renessansen, og tar dem med over til en senhøstsettermiddag ved fjorden i Bergen, 400 år senere. Fortidens opplevelser blir transportert av våre historiske instrumenter til konsertens intime ramme, og med en sanger, blokkfløyter og gamber fremfører vår typiske «broken consort» verk av Dowland, Holborne, Byrd, Bennett og vennene deres.
Den første delen av programmet vårt dreier seg om et musikalsk bilde av melankoli, over det berømte temaet til Dowlands sang «Flow my Tears», sannsynligvis det mest publiserte verket fra 1600-tallet i hele Europa. Deretter går tråden videre til lettsindige instrumentalstykker og fletter dem sammen med berømte kjærlighetssanger. Den siste delen av programmet vårt feirer gledene ved å tilbringe tid med venner, og presenterer noen muntre verk dedikert til tobakkens dyder.
Bli med oss på en ettermiddag med overraskelser, tårer og engelske banter som forbinder fortid og nåtid med de unike stemmene og instrumentene til BergensConsort.
I konserten spiller ensemblet musikk av Georg Ph. Telemann, – en sammensetning av triosonater, solosonater og fantasier. I tillegg står det fransk musikk fra Telemanns samtid på programmet, nærmere bestemt Jean-Philippe Rameau og Jacques Morel. Bli med på en musikalsk reise til Europa på begynnelsen av 1700-tallet! Velkommen!
The Early Groove: Anette C. Bjørnenak Phillip, blokkfløyter Stefan Bivand, fiolin Erik Dippenaar, cembalo
Konserten er støttet av Kulturdirektoratet, Bergen kommune, Bergens Riksmålsforening og Vestland fylke.
Sundag 28. september kl. 14.00, Christinegaard Hovedgaard
Stefan Lindvall, fiolin Ingrid Eriksen Hagen og Hans Knut Sveen, tasteinstrument
På denne konserten spelar Lindvall, Sveen og Hagen musikk frå Johann Sebastian Bachs bibliotek. I eit stort musikarhus som Bach sitt, må det ha bogna av notar. Far i huset komponerte uavlateleg, og med partitura hans som grunnlag blei det skrive ut stemmer, som i igjen blei dupliserte av andre skrivarar.
…når KI-roboten tolkar «Bachs bibliotek»… (generert med KI)
Men dei andre i huset då? Dei fleste av barna hans fekk song- og instrumentalundervising, gutane også i komposisjon. Her gjekk elevar ut og inn, og ikkje sjeldan kom prominente musikarar på vitjing. Musikkmanuskript og spesifikke kompositoriske idear blei utveksla gjennom notebøker, ikkje berre i heimen, men også i form av brevveksling med kunstnarvener andre stader i dagens Tyskland.
Dei handskrivne notebøkene til kona Anna Magdalena og sonen Wilhelm Friedemann gjev oss glimt inn i denne skapande verksemda. Men er all denne musikken verkeleg av «Fader» Bach? Eller var det kanskje andre i hushaldet som kom opp med somme av stykka? Dette og mykje meir får me klingande døme på under konserten sundag 28. september.
Programmet:
Johann Sebastian Bach: Polonaise Carl Philipp Emanuel Bach: Polonaise Polonaise Ukjend komponist og Christian Petzold: Menuett 1 og 2 Ukjend komponist: Musette Ukjend komponist: Polonaise Carl Philipp Emanuel Bach: Marche
J.S. Bach: Fuge etter eit tema av Albinoni
André Raison: Kyrie, Christe og Kyrie frå Livre d’Orgue (1688) François Couperin: Rondeau
Johann Adam Reincken og J.S. Bach: Adagio (utarbeidd for cembalo solo av JSB) Fuge Adagio-Presto-Adagio-Presto Sarabanda (JAR) Sarabande 1 og 2 (JSB) «Wet nur den lieben Gott läßt walten» (JSB) frå sonate i a-moll (Reincken, 1688) og enkeltståande stykke (Bach)
Johann Michael Bach: Adagio Johann Pachelbel: Ciaccona
